Tema: Fosterdiagnostikk

1. Hva er fosterdiagnostikk?
Dette er undersøkelser som skal påvise eller utelukke genetisk sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Eksempelvis ultralyd, blodprøve, prøver av morkake og fostervann. Fosterdiagnostikk må ikke forveksles med undersøkelser i den ordinære svangerskapsomsorgen, som for eksempel rutinemessig ultralyd, hvor formålet med undersøkelsen er å undersøke om svangerskapet og fødselen utvikler seg på naturlig måte.

Tilbud om fosterdiagnostikk gis i hovedsak til:

  • Gravide som vil være 38 år eller eldre ved termin.
  • Gravide, i de tilfeller der:
    – kvinnen selv eller hennes partner tidligere har fått et barn eller foster med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik
    – det er økt risiko for alvorlig sykdom hos fosteret og tilstanden kan påvises
    – kvinnen bruker medisiner som kan skade fosteret.
  • Gravide som har fått påvist tegn til utviklingsavvik hos fosteret ved en ultralydundersøkelse.
  • I spesielle tilfeller, gravide i en vanskelig livssituasjon som mener at de ikke vil klare den ekstra belastning et sykt eller funksjonshemmet barn kan medføre.

Dagens fosterdiagnostikk gjøres ved å tilby ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11 til og med uke 14. Denne ultralydundersøkelsen inkluderer måling av nakkeoppklaring og suppleres med en blodprøve av mor (KUB-test). Viser resultatet fra denne testen en veiledende risiko for trisomi (Downs syndrom, Edwards syndrom og Patau syndrom – henholdsvis trisomi 21, 18 og 13) hos fosteret (1:250 eller høyere) får man tilbud om en test ved navn Non Invasive Prenatal Testing (NIPT), som mer treffsikkert kan bekrefte eller avkrefte mistanken om en trisomi-diagnose hos barnet. For endelig diagnostisering av trisomier må en positiv NIPT suppleres med en fostervannsprøve eller en morkakebiopsi for å avkrefte eller bekrefte funnet.

Etablert ultralyd-praksis i Norge
Det fosterdiagnostiske tilbudet i Norge i dag rommer følgende:

Alle gravide i Norge får tilbud om ultralydundersøkelse mellom uke 17 og 19. Denne undersøkelsen skal fastslå:

  • om fosteret er levende
  • svangerskapets lengde
  • bestemme antall fostre
  • morkakens plassering
  • mengde fostervann
  • fosterets anatomi og utvikling

Hensikten med undersøkelsen er å få kunnskap om fosterets tilstand. Intensjonen med dette er å avdekke sykdomstilstander som lar seg behandle og å forberede en sikker og trygg fødsel, og derigjennom å redusere dødelighet og sykelighet hos barna som blir født. En annen intensjon er å avslutte svangerskapet.

2. Etiske problemstillinger
Bruk av fosterdiagnostikk reiser mange vanskelige etiske spørsmål blant annet om når en skal få tilbud om fosterdiagnostikk, hvem som skal få tilbudet, og de vanskelige valgene kvinnen/paret kan bli stilt ovenfor. Hvilke konsekvenser står vi overfor, både individuelt og samfunnsmessig?

Bedre teknologi og tidligere undersøkelser gir oss store muligheter til å oppdage tilstander hos fosteret som vi kan gjøre noe med. Undersøkelser av fosteret er et gode som kan redde liv. Noe kan behandles allerede i mors liv, andre ganger kan det være avgjørende at et behandlende team er på plass ved fødselen. Livsviktige behandling kan da bli gitt med en gang. Men hva når undersøkelsen avdekker tilstander/sykdommer som ikke kan behandles? Det er en utfordring som bør diskuteres i det offentlige rom. Fosterdiagnostikk er ekstra utfordrende fordi det er en undersøkelse som gjøres på en person (kvinnen), som får konsekvenser for en annen person (det ufødte barnet ved fosterbehandling).

3. Lovverk og regulering
Fosterdiagnostikk er regulert i bioteknologiloven kapittel 4. fra 2003.

Paragraf 1 som definerer selve begrepet heter det følgende: “Med fosterdiagnostikk forstås i denne lov undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen anses ikke som fosterdiagnostikk i henhold til første ledd, og omfattes derfor ikke av denne loven med unntak av § 4-5.”

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet/ helsedirektoratet, Lovdata

logo
Menneskeverd mener:

Alle mennesker er like mye verdt, helt uavhengig av hva vi evner å prestere eller om vi har diagnoser eller avvik. Dette er vi opptatt av å formidle! Barn med sykdom og diagnoser er spesielt utsatt i mors mage. Vi er opptatt av at de skal få et styrket rettsvern.

Les Mer

Relaterte Temaer

  • Fagstoff
  • Forskning
  • Nyttige Lenker
År Tittel Av Type
2017 Faktaark om fosterdiagnostikk Menneskeverd Pdf
Tittel Beskrivelse
Forbedret fosterdiagnostikk? Nye tester av fosterets DNA i mors blod kan revolusjonere fosterdiagnostikken. Bør vi hilse testene velkommen? Det er avhengig av at vi klarer å besvare noen vanskelige etiske spørsmål.
Retten til å ikke vite Kronikkav Marit K. Slotnes i Morgenbladet, om fosterdiagnostikk, Downs syndrom og retten til å ikke vite. - Å oppsøke all tilgjengelig kunnskap om fosteret, slik vi gjorde, innebærer et ansvar som jeg først etter å ha summet meg, fullt ut forsto rekkevidden av.
“På grensa av hva man kan tåle” De aller fleste gravide i Norge som får påvist genetiske avvik hos fosteret velger abort. Men veien fram til beslutningen er vond og krevende for de fleste. – Kvinnenes tvil, smerte og sorg gjør aborten mer moralsk – både i samfunnets og hennes egne øyne, sier forsker Sølvi Marie Risøy. Denne artikkelen sammenfatter Risøy sin doktorgrad "Sårbar, suveren og ansvarlig". Søkeord: Fosterdiagnostikk, Downs syndrom, gravid, selektiv abort, tidlig ultralyd, screening.
Det forventes at funn av kromosomfeil følges opp med en abort DEBATT: Hva med selve diagnostikken – hvor stor er friheten til å velge den bort?
1 Delinger
logo
Menneskeverd mener:

Alle mennesker er like mye verdt, helt uavhengig av hva vi evner å prestere eller om vi har diagnoser eller avvik. Dette er vi opptatt av å formidle! Barn med sykdom og diagnoser er spesielt utsatt i mors mage. Vi er opptatt av at de skal få et styrket rettsvern.

Les Mer