Tema: Sortering

1. Hva mener vi med begrepet sortering?
Sortering og seleksjon er termer som blir benyttet når et barn i mors mage blir valgt bort grunnet spesifikke egenskaper. Barn som i utgangspunktet var ønsket blir abortert på bakgrunn av årsaker som sykdom, en diagnose, kjønn eller andre egenskaper hos fosteret. I dag har vi utviklet teknologi som enklere og mer treffsikkert kan finne sykdommer og diagnoser hos fosteret – også før grensen for selvbestemt abort. Både tidlig ultralyd, blodprøven NIPT sammen med andre metoder innen moderne bioteknologi – har som hovedoppgave å lete etter tilstander hos fosteret som igjen kan kvalifisere for provosert abort. Forfatter og samfunnsdebattant Marte Wexelsen Goksøyr (avbildet) har fått en tydelig stemme i den offentlige debatten når vi diskuterer sortering av menneskeliv og termen likeverd. Hun er en av Menneskeverds ambassadører og vinner av Livsvernprisen i 2012.

2. Etiske problemstillinger
Det hevdes fra tid til annen at man kan skimte konturene av et sorteringssamfunn her i Norge når vi snakker om at noen fostre har mindre beskyttelse enn andre. I dag velger ni av ti kvinner abort dersom de får vite at barnet de bærer har Downs syndrom. Statistikkene er høye når det gjelder andre kromosomavvik og diagnoser også, men barn i magen med Downs syndrom er særskilt utsatt.

I dag kan man med loven i hånd få innvilget senabort på eugenisk indikasjon eller dersom svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Bevisbyrden øker i takt med antall svangerskapsuker, og etter 22 uker (21+6) er det ikke lenger mulig under noen omstendighet å få utført abort (kun hvis morens liv er i fare). Med andre ord skjer det en massiv sortering av menneskeliv etter 12. uke i graviditeten – grensen for selvbestemt abort. Det er bekymringsfullt at vi i dag i økende grad velger bort barn har større sjanse og mulighet enn noen gang for å leve et godt liv. Hvilke signaler sender vi dem som lever liv med diagnoser vi samtidig velger abort på grunnlag av? En slik praksis graderer en gruppe mennesker i samfunnet vårt – og lovfestet rett til (sen)abort er utløsende årsak. Menneskeverd jobber for økt vern av annerledesbarn i magen og for at samfunnet vårt skal ha plass til alle.

3. Lovverk og regulering
I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 3 står det at «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet». Det er bemerkelsesverdig at begrepet “liv” blir nevnt først i denne erklæringen. Har et barn med Downs syndrom full rett til liv hvis vi i Norge kan velge det bort basert på barnets egenskaper? Dette er motstridende faktorer. Menneskeverd har vanskeligheter med å akseptere frasen om at samfunnet skal inkludere alle når praksis viser at vi samtidig luker ut mennesker vi ikke ønsker.

15. mai 2018 debatterte og stemte Stortinget over forslag til endringer i Bioteknologiloven som regulerer feltet fosterdiagnostikk. Stortinget gjorde en rekke oppmykninger av lovverket, og Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider nå et lovforslag som skal på offentlig høring, som Stortinget på nytt skal stemme over og vedta.

Januar 2019 gikk KrF inn i Solberg-regjeringen sammen med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, og fikk satt oppmykningen av Bioteknologiloven på pause. Det gjenstår å vente til stortingsvalget i 2021 for videre regulering av dette feltet.

Relaterte Temaer